Det stedfortredende motiv

I mitt Tekstverksted (Appstore og Googleplay) har jeg måtte si noe om offertanken og det stedfortredende motiv i jødedom og kristendom. Dette er ytterst vanskelig. Herved noen avsnitt!

Det øverstepresten profeterer om, men uten helt å forstå det, handler om det stedfortredende motiv i kristendommen. I jødedommen møter det stedfortredende oss på denne måten: Ofringen av væren som Abraham fant i tornekrattet skjer i stedet for ofringen av sønnen.

I kristendommen komme det stedfortredende motiv frem gjennom ideen om at Jesus dør for menneskenes synder. Slik er det blitt sagt og forkynt i kristenheten gjennom alle århundrer.

Også Hebreerbrevet, som dagens brevtekst er hentet fra, holder fast ved denne tanken: Jesus er øverstepresten som bærer frem seg selv som det siste, fullkomne offer. Dette gjør han fordi han ikke kan unnlate å lide med oss i vår svakhet.

Men dette stedfortredende motiv i kristendommen fører med seg mange utfordringer for tro og tanke. På en måte vender vi gjennom dette motivet tilbake til det som også er et grunnproblem i fortellingen om Abrahams offer: Hva krever egentlig Gud av oss mennesker? Krever Gud offer? Om svaret er ja, hvorfor er det slik?

For en moderne, humanistisk tankegang kan det virke både frastøtende og gammeldags å si at det hører med til vårt kristne gudsbilde at Gud krever offer. Tanken synes å stride grunnleggende mot budskapet om Guds kjærlighet. Noen vil si at de ikke kan tro på en så hevngjerrig Gud.

Mange har også problemer med hele den tankekonstruksjonen som er knyttet til dette, nemlig at Gud først skaper oss mennesker og elsker oss høyt, deretter lar han oss falle i synd og straffer oss ved å drive oss ut av paradiset og dømme oss til fortapelsen, inntil han endelig, i dramaets siste akt, sender sin egen, elskede Sønn for at han skal lide døden på korset og frelse oss fra våre synder.

Når man sier det på denne måten, er det forståelig at ganske mange mennesker ikke kan fatte og begripe at dette er den eneste måten som Gud kan vise sin kjærlighet på og frelse oss fra våre synder.

En personlig bekjennelse fra den som skriver dette:

Jeg kan skjønne at hele denne fremstillingen virker merkelig og vanskelig å ta til seg og forstå, både det gudsbildet den representerer og den plass den gir Jesus, som offerlam og frelser. Når jeg likevel kan si at dette er viktig for meg som kristen, er det av følgende grunner:

Jeg tror at Jesus levde for mer enn seg selv. Jesus levde også for andre. Dette Jesu liv for andre hadde en dybde som gikk langt ut over alle mine menneskelige forståelsesrammer.

Jeg kan si det slik: Jesus levde mitt liv.

Det samme sier Hebreerbrevets forfatter: Han er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. Jeg aksepterer dermed det stedfortredende motiv i Jesu liv. Han levde for meg i aller dypeste forstand.

Men også hans død var for meg. Han bar mitt jordiske liv og min evige skjebne inn i dødens store mørke. Der inne, i det vi har kalt den gudommelige dunkelheten, gjorde han også noe for meg: Han sonet mine synder. Han bar meg hjem til Gud. Slik tenker jeg om det som skjedde på korset.

Men slik kan jeg også tenke om hans oppstandelse: Jesus oppstod for meg.  I ham har jeg det evige liv. Men hvordan får jeg tak i dette i min egen gudstro?

For meg er svaret dette: Jeg må ta alle disse store og vanskelige spørsmålene med meg inn i noen andre rom enn det intellektuelle og begrepsmessige.

For meg er dette rommet bønnens rom, forkynnelsens rom og sakramentenes rom. Det går simpelthen ikke an å løse alle disse spørsmålene på det teoretiske plan. Du og jeg må leve med Jesus for å forstå dybden i hans stedfortredende liv, død og oppstandelse for oss.

Vi må bli født på ny med ham i dåpen, leve et troens liv under Ordets forkynnelse og møte ham i brødet og i vinen. Da vil dybdene i hans stedfortredende gjerning for oss langsomt bli en del av vårt daglige liv, vår livshorisont og forståelse. Fremdeles vil vi ikke skjønne alt.

Ofte vil vi være overgitt til dunkelheten hos Gud, slik Abraham var det underveis til Moria. Men noen ganger vil lyset skinne, det lys som kommer utenfra og som stråler aller klarest i fortellingen om Jesus.

La oss derfor frimodig tre frem for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og nåde som gir hjelp i rette tid.

Gud krever ikke offer. Gud ønsker tro. I kristendommen er offertanken skjult under forestillingen om Jesu stedfortredende lidelse, død og oppstandelse.

Hilsen Eyvind S