Trist og pinlig

Olavsfestdagene i Trondheim/Nidaros profilerer seg som Norges største kirke- og kulturfestival.

Det er derfor interessant å se hvordan denne festivalen i sin programvirksomhet tar vare på salmesang, salmemelodier og salmetekster.

Det er ikke galt å si at de siste 50 år har vært en betydningsfull epoke i den norske salmediktning og melodiskaping. I denne perioden er det utgitt to omfattende salmebøker og flere andre utgivelser i større og mindre omfang. Mange forfattere og komponister har vært på ferde. Kirkens salmetradisjon er blitt bevisstgjort og fornyet på en måte som vi ikke har sett før i vår kirkes tusenårige historie.

Jeg ble nysgjerrig på om dette hadde fått noe nedslag i Olavsfestdagenes bredt anlagte salmekveld i Borggården og tok for meg setlisten fra 2016, som ligger tilgjengelig på nettet.

Her er resultatet for dette året:

Fire av de fremførte salmene var ukjente for meg og finnes ikke i noen salmebok.

Ellers var de øvrige salmene, som alle stod i Norsk Salmebok, blitt til i følgende år (ved oversettelser er opprinnelsesåret satt i parentes):

1681, 1861 (1653), 1872, 1877, 1890, 1913 (1847), 1913 (1833), 1923, 1928 (1876), 1935 (1875)

Den yngste salmen som ble fremført eller sunget i Borggården under Olavsfestdagene i 2016 var altså fra 1935.

Dette er trist.

Det er også pinlig for Norges største kirke- og kulturfestival.