Tekst og tolkning

I tre år har jeg skrevet tekstgjennomgåelser til hver eneste søndagstekst. For meg har dette vært en lang og spennende reise gjennom kirkeåret og Bibelens enkelttekster og store fortellingsunivers.

I forbindelse med at jeg nettopp gjorde en oppsummering av syv tiårs levetid på jorden, gikk jeg også gjennom mine skriftlige utgivelser gjennom disse årene, godt over 100 i tallet. Mange av disse utgivelsene forholder seg på en eller annen måte til bibelteksten.

Men hvordan leser vi egentlig Bibelen, og hvordan kan vi bruke dette tekstlige universet i vårt eget arbeid som formidlere, pedagoger og kunstnere? Dette er det spennende å tenke gjennom.

Et sentralt spørsmål i kirkens første århundrer var om man skulle lese Bibelen bokstavelig/historisk eller lete etter dens skjulte mening.

Etter hvert oppstod det refleksjoner omkring flere lesemåter. Disse ble så utviklet  til et firfoldig system av lesemåter hvor man fant fire forskjellige meningstyper i bibelteksten, en historisk, en moralsk, en anagogisk og en typologisk.  Den anagogiske meningen sier noe om hva teksten fører frem til eller opp til, mens det allegoriske viser hen til tekstens skjulte (gjerne profetiske) mening, ved den sier noe ved å si noe annet.

Det firfoldige systemet bygger delvis på den typologiske tolkningsmåten, som særlig hadde betydning for hvordan man leste Det gamle testamente og tolket både utsagn og hendelser som skjulte hentydninger til eller skygger av Kristus.

Særlig den anagogiske og den allegoriske lesemåte ble  en hjelp for kristenheten til å la de to testamentene være i dialog med hverandre, i spenningsfeltet mellom profeti og oppfyllelse. Uten en slik lesemåte står man i fare for å lese Det gamle testamente innenfor jødedommens rammeverk, eller som en skriftsamling uten noen annen referanse enn den de ulike (språk)vitenskapene til enhver tid finner interessante.

Det kan sies mye om tolkningshistorie og bibelvitenskap fra Martin Luther av i protestantismen. Teologer sitter inne med mye kunnskap om dette, ikke minst tolkningshistorien fra 1800-tallet og frem til i dag, hvor spørsmålet om den historiske Jesus og bibeltekstenes gyldighet og betydning har vært diskutert under mange forskjellige synsvinkler. Mer av dette skulle ha blitt kommunisert videre av teologer, både i foredrag og prekener.

For min del har det vært befriende å møte den kreative bibeltolkningen jeg har møtt i den ortodokse tradisjonen i Egypt. I boken ”I kjærlighetens sirkel” taler biskop Thomas om den gylne tråden som han finner gjennom hele Bibelen. Den gylne tråden binder sammen den veven av profeti og oppfyllelse som går gjennom de to testamentene. Den gylne tråden hjelper oss til å finne enhet og sammenheng i noe som ofte rives fra hverandre i enkelttekster og motstridende gudsbilder.

For meg kommer den gylne tråden ikke minst til til syne i ordene fra Paulus i Første Korintebrev, hvor han sier at Kristus døde for våre synder «etter skriftene». Dette ser vi også i evangeliene. Det er nok å minne om hvordan Jesus fikk seg overrakt bokrullen i synagogen i Nasaret ved inngangen til sin offentlige fremtreden og røpet hele sin messianske identitet ved ordene om at dette dag er blitt oppfylt mens dere hørte på.

Under dette perspektivet fortsetter jeg også i det kommende kirkeåret med Tekstverkstedet, kanskje også med andre skriftlige frembringelser som  følger den gylne tråden.