Apostelen Peters kall

Man har etter hvert en del filer i sitt digitale arkiv. Av og til, under søking på noe annet, dukker det opp en tekstfil som man nesten hadde glemt at man i sin tid hadde befatning med. Herved deler jeg noen linjer om apostelen Peters kall. Disse ordene skrev jeg en eller annen gang mellom 1976 og 2000, da jeg var prest i Tromsø og hadde en del kontakt med Børre Knudsen. Vi leste Bibelen sammen, reflekterte og diskuterte og delte også noen tekster fra tid til annen. Jeg antar at jeg sendte denne teksten til Børre, men siden har det ikke skjedd så mye med den. Dog har den overlevd mange skifter av digitale lagringsmedier. En gang skal jeg drive litt arkeologi i mitt dataminne, i håp om finne et  gullkorn blant all den gråsteinen som jeg har lagret i tidens løp. God dag!

Vi kastet garnene. Han sa vi skulle.

Og da vi drog dem, var de ganske fulle.

Han åpnet dypet i min fiskersjel

og av dens mørke sprang det frem en kilde

som ble et hav til sist, et mektig bilde

av fisk og båter, gjennomlyst av angst

for ham som gav oss denne fiskefangst.

 

Jeg falt på kne og hørte at jeg skrek:

Gå fra meg, Herre, i min dype skam!

Men lyset steg og garnet ville revne,

mens bildet vokste over sans og evne:

Jeg så Guds menighet på jord bli til

og stige frem i Ånd og kraft og ild.

Da stod jeg opp og fulgte siden ham.

 

© Eyvind Skeie