Lederskap og myndighet

Et lite utsnitt fra tekstverkstedet som jeg skriver til hver søndag, søk gjerne Tekstverkstedet på Appstore eller Google Play. Dette er til 13. søndag i treenighetstiden.


Tresnitt av Terje Grøstad, til bokverket «Vann av klippen», Nordisk Kirkekunst 2017

Vi legger merke til at apostelen Paulus begynner sin formaning til menigheten i Efesos ved å beskrive en form for oppgavedeling i den tidlige kristne menighet. Det tales om apostler, profeter, evangelister, hyrder og lærere. Alle disse funksjonene – og personene – skal bidra til det samme, nemlig å utruste de hellige til tjeneste, så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når frem til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde.

Noen kommentarer til dette, med henblikk på vår egen såkalt kirkelige situasjon.

Det er ikke uten videre slik at våre menigheter og vår kirke i dag skal kopiere alle de tjenestene som Paulus lister opp her. Men det er likevel viktig å studere hvordan han beskriver kirkens lederskap i den kristne urmenigheten og lar seg både inspirere og korrigere av dette. La oss se litt på hvilke tjenester det er snakk om og prøve å beskrive disse med noen korte ord:

Apostlene representerer den lange kristne tradisjonen, eller overlevering, som går tilbake til Jesus og hans disipler. Denne tradisjonen er særlig nærværende hos oss i de fire evangeliene og i fortellingen om de første kristne. Den apostoliske linjen må alltid være sterk i våre menigheter. Er den det i dag? Har vi respekt for og kontakt med kristendommens kilder?

Profetene har vi et noe mer komplisert forhold til. Hvem er vår tids profeter og hva er deres rolle og budskap i vår egen tid og i vår egen kirke? Profeter i nytestamentlig forstand er ikke spåmenn eller sannsigere. Den profetiske talen i den kristne urmenigheten handler om åndsbåret forkynnelse om Jesu død og oppstandelse. Denne forkynnelsen kan kalles profetisk fordi den rammer menneskene i deres sinn og hjerte, der og da. Profetisk tale gjør kristusmysteriet nærværende for menneskene i deres egen samtid. I en tid hvor kirken og kirkens lederskap i stor grad er opptatt av det vi kan kalle for kirkens samfunnsmessige rolle, trenger vi denne formen for profetisk tale i kirken. Vi trenger en kristusforkynnelse som fører mennesker til tro på Ham som er veien, sannheten og livet. Har vi det i dag? Eller ser vi en kirke som er opptatt av alt annet enn Jesus Kristus, korsfestet og oppstått?

Evangelisteneer de som forkynner om Jesus med friskhet og glede, som et nytt og befriende budskap. Vi trenger evangelistene i kirkens liv. Kanskje er de trosopplærere, kanskje arbeider de blant barn og unge. De er mennesker som sprer oppmuntring og jesusglede i menigheten. La oss finne dem og gi dem plass!

Hyrder og lærere hører til i menighetens mangfold. Vi er vant til å se prester og prestetjeneste i dette perspektivet. Det er ikke galt, selv om både det apostoliske og det profetiske kan og bør være en del av prestetjenesten. Men vi trenger hyrder og lærere, ikke minst i en tid hvor det finnes så mange forskjellige impulser av nytt og gammelt på det religiøse torget, både innenfor kristenheten og utenfor, i religionenes verden.

Hyrder og lærere har ikke fått det enklere med årene. Det postmoderne menneske vil gjerne selv bestemme sin religiøse profil. Religiøse autoriteter har ikke lenger den samme makt over sinn og sjeler. Det gjelder også kirkens presteskap på alle nivåer. Men vi kan som kirke ikke gi opp vårt kall om å forkynne hele sannheten om Kristus, at han er vår forsoner, frelser og herre.

I en tid med så stort mangfold og så mye kritisk selvtillit hos enkeltmennesker må vi som tror på Jesus nettopp ikke være umyndige småbarn. Vi må ikke la oss kaste hit og dit og drive omkring ved hvert eneste vindpust av ny lære, så vi blir et bytte for menneskers falskespill og listige, forføreriske knep.Vi skal være tro mot sannheten i kjærlighet. Og så merker vi oss at Kristi kropp skal vokse og bygges opp i kjærlighet.

Har vi denne kjærligheten i vår menighet og kirke i dag, eller er vi preget av ødeleggende splid og enkeltpersoners utspill?  Vi trenge alle å gå i oss selv og vurdere hvordan vi best bidrar til den kristne menighets enhet i en splittet verden.

Eyvind Skeie

Eyvind
Eyvind Skeie, forfatter, salmedikter, teolog, kulturarbeider, prosjektutvikler