Marta og Maria

I BETANIA

FRA TEKSTVERKSTED FOR 15. S I TREENIGHETSTIDEN

Vi vender tilbake til søstrene Marta og Maria ved å la dem bli en del av vårt indre landskap. Hvor befinner du og jeg oss i spenningen mellom det innadvendte og det utadvendte, ettertenksomheten og handlingen, indre stillhet og ytre handling?

Det er sikkert riktig at noen mennesker er mer ekstroverte mens andre er introverte. Men sannsynligvis har vi begge muligheter i oss. Marta og Maria representerer indre spenning i oss selv, men også en anledning og mulighet for utvikling hos hver enkelt. Martadelen i oss ønsker at vi skal realisere oss selv, vår plikt og våre drømmer gjennom handlinger som setter spor. Mariadelen forteller oss at vi må finne roen i oss selv, at vår egentlige livsoppfyllelse ligger i refleksjonen og stillheten ved våre indre kilder eller under veiledning av den mester som kan lede oss dit.

La oss bruke litt tid her og nå til å være i vårt indre landskap og kjenne på det som møter oss der. Vi gjør det ved å finne en god sittestilling, om vi sitter i kirkebenken eller i en av våre hjemlige stoler. La oss prøve å finne stillheten, enten vi føler oss mest i slekt med Marta eller Maria. Så kommer det noen ord som vi blir invitert til å synke inn i eller la synke inn i oss, alt ettersom det kjennes naturlig. Det er først Marta som taler til oss, eller martadelen i oss som har noe å si:

Jeg er Marta.

Jeg er travel.

Det er så mye jeg skulle ha gjort.

Av og til blir jeg sint.

Jeg blir sint fordi jeg er trett og ikke finner roen.

Jeg blir sint på meg selv fordi jeg aldri kan si meg helt fornøyd.

Jeg blir sint på andre fordi de ikke er like flittige som jeg er.

Jeg blir sint på dem fordi jeg føler at de sniker seg unna pliktene.

Jeg kjenner at det ikke er godt å være sint.

Altfor ofte arbeider jeg nesten som på trass og uten glede.

Men noen ganger er jeg stolt og glad.

Det er når noen ser meg, sier takk og gir meg ros.

Men ofte er det annerledes, og jeg kjenner meg alene.

Jeg tjener andre, men hvem er det som tjener meg?

Jeg husker ennå ordene hans

og stemmen hans som skalv av kjærlighet

da han så meg og sa:

Marta, Marta!

Du gjør deg strev og uro med mange ting.

Men ett er nødvendig.

Å Herre, vis meg det ene nødvendige.

Hjelp meg å gjøre det, slik du vil!

Så er det Maria som kommer til oss, eller mariadelen i vårt indre som har noe på hjertet. Hun taler med svak stemme. Vi må lytte langt innover i oss selv for å høre hva Maria har å si.

Jeg er Maria.

Jeg er den som søker stillheten

og ikke alltid bruker mange ord.

Jeg liker bedre å lytte enn å tale.

Jeg kan tenke lenge på et enkelt ord

eller bare være taus og sitte rolig.

Av og til blir det altfor mange lyder rundt meg.

Når det går for lang tid mellom hver gang jeg er stille,

blir jeg urolig og utilfreds.

Noen sier at det er egoistisk av meg å søke stillheten og være alene.

Det kan være at de har rett.

Min fristelse er at jeg trives nesten altfor godt i min egen verden.

Slik kan jeg komme til å stenge andre ute

og ikke se deres behov.

Jeg vet at det er slik og trenger mye tilgivelse.

Men uten stillhet blir jeg ikke meg selv.

Uten stillhet, ingen bønn,

ingen fred i Gud.

Jesus bygget som et vern omkring meg

da han sa at jeg hadde funnet den gode del.

Han vernet mitt sårbare indre.

Men samtidig viste han uendelig omsorg for Marta,

min søster, hun som også er en del av mitt liv.

Vi lever i samme hus.

Uten Marta hadde jeg ikke funnet stillhetens rom

og fått sitte ved Mesterens føtter.

Å Herre, hjelp meg å leve slik at kilden i mitt indre

kan slukke andres tørst!

GOD SØNDAG TIL ALLE!

Eyvind
Eyvind Skeie, forfatter, salmedikter, teolog, kulturarbeider, prosjektutvikler