Berøring, tanker, ord

Av og til gir man seg av med ord som er for store. Eller er de egentlig det? Kanskje er ordene rett for slett for små til romme den berøring og de tanker som knytter oss til mysteriet om Gud. For en del år siden kom det en tekst til meg, først i form av en preken og senere i form av noe som det er vanskelig å bestemme, da det verken er poesi eller prosa, snarere en slags blanding av noe som er både klart og uklart, tenkt og følt, sett, men ikke alltid helt forstått, verken av meg selv eller andre. Jeg tenker på det som ble utgitt under tittelen «Jesu syv fødsler». Jeg forlanger ikke at noen skal huske dette nå. Men jeg ser på disse tekstene av og til, og tenker at jeg var på leting etter noe jeg ikke fant, eller kanskje var det noe som lette etter meg uten helt å finne meg hjemme. Jeg vet ikke om jeg er i stand til å føre dette videre, men jeg håper at noen kan ta opp disse trådene, før eller siden.

I min første fødsel

hadde jeg ingen mor.

Min kropp var født av lys

I min første fødsel

og uten navle.

I min første fødsel

var jeg i det dunkle.

Jeg husker bare fjerne stemmer

– var det englene som mumlet –

og vind som rusket i eldgamle trær.

Jeg var et barn den gangen,

født til en stor uskyld

og uten evne til å fatte at den

ikke skulle vare for bestandig.

Hvordan skulle jeg vite det,

for verden var ennå ikke blitt til,

og heller ikke stjernestøv var skapt –

det menneskene deler

med alt som er av jord.

I min første fødsel kom jeg til

det ikke-skapte.

Ikke-mørke var det der,

og ikke-toner, ikke-ord,

ikke-former, ikke-farger,

ja, Ikke var mitt fødselselement

før jeg ble løftet inn i klangen

da Røsten sa: Bli lys.

Jesu syv fødsler/Eyvind Skeie/Avenir Forlag 2002

Eyvind
Eyvind Skeie, forfatter, salmedikter, teolog, kulturarbeider, prosjektutvikler