Syndsbekjennelsen

Kors på mur, fra Anafora, Egypt

Det er noe jeg savner i de fleste syndsbekjennelser. Det er en totalbestemmelse av mennesket. Det eksistensielle – eller mytiske – i det bibelske fortellingsuniverset illustrerer konsekvensen av syndefallet med at vi alle er født utenfor paradiset. Vi har dermed mistet vår grunnleggende uskyld og er prisgitt en tilværelse hvor vi ikke kan unngå å handle mot det vi innerst inne vet er riktig og sant. Vi er splittet i det vi er og det vi gjør. I dette ligger motsetningene og paradoksene i vår eksistens. Syndsbekjennelsene i liturgien er ikke utformet med dette for øyet. De konsenterer seg som oftest om konkrete synder i et mer eller mindre generelt språk, uten å ta vare på den eksistensielle spenningen. I syndsbekjennelsen, slik jeg forstår den, sier jeg ikke bare ja til at jeg har gjort noe galt, i betydningen forsømmelser og negative handlinger. Jeg sier også ja til totalbestemmelsen av meg som et menneske av Adams ætt, født utenfor paradis og med en eksistensiell konflikt bygget inn i den jeg er. Det beste uttrykk for dette kunne faktisk være å unnlate å liste opp mange konkrete «synder» i syndsbekjennelsen, men nøye seg med det grunnleggende ropet Kyrie eleison, Herre, forbarm deg. Om noe mer skal formuleres, bør det skje innenfor rammen av den eksistensielle grunnkonflikten og ikke bare handle om konkreter, som i bunn og grunn tingliggjør synden, og slik gjør den eksistensielle konflikten uklar.

Et forsøk, som på ingen måte er tilfredsstillende:

Hellige, Udødelige Gud,

vi bekjenner for deg at vi kommer fra jorden

og er født utenfor paradiset.

Sammen med alt det skapte

ber vi ordløst om forløsning.

Himmelske Far, si ja til vår lengsel

og løft våre uklare drømmer inn i det himmelske lys.

Du som skapte oss i ditt bilde,

tilgi oss våre synder, forsømmelser og feiltrinn.

Styrk vårt håp, vår tro og vår kjærlighet for Jesu skyld,

han som er en soning for våre synder og for hele verdens.

Kom, freds og visdoms Ånd,

vis oss veien, gi oss styrke til å gå den.

Amen.

Eyvind
Eyvind Skeie, forfatter, salmedikter, teolog, kulturarbeider, prosjektutvikler