Erindring

«Fyret», tresnitt av Terje Grøstad til bokverket «Vann av klippen»

Som forfatter av salmetekster har jeg hatt relasjon til ganske mange komponister. Egil Hovland var en av disse. For temmelig nøyaktig enogtyve år siden skrev jeg tre vers til en mulig salme for nyttårsaften og sendte dem til Egil i Fredrikstad via telefaks ganske sent på kvelden. Morgenen etter kom versene tilbake, sirlig innskrevet med Egils håndskrift mellom  notelinjene. Denne salmen har neppe blitt mye sunget, men den finnes i Norsk Salmebok, nummer 839, under rubrikken «Årsskiftet». Jeg er takknemlig for at jeg fikk regne Egil Hovland som venn og medarbeider. Vi som var der vil alltid huske hans enkle tale da han feiret sine 70 år i det grunnmurede hus i Fredrikstad, hvor han sa at han fra nå av ville bruke resten av tiden på «Jesus, de ufødte og de aller minste». Sterke ord fra en stor person.

I mitt skrivende liv har jeg også hatt relasjon til ganske mange bildekunstnere og illustratører. Det lengste samarbeidet hadde jeg med Terje Grøstad under arbeidet med bokverket «Vann av klippen». Ti år tok det for oss begge å få frem bildene og tekstene til denne boken. Dette året, som tidligere år, har min kone og jeg lest i denne boken de aller fleste morgener og betraktet Terjes bilder. Til mange av bildene har jeg konkrete minner fra samabeidet med Terje. Bildet av fyrtårnet sier noe om det han hele tiden strebet etter i sitt bildemessige uttrykk mellom dunkelhet og klarhet. Han visste nøyaktig hva han ville frem til i den kompliserte trykkeprosessen. Ble det ikke slik, var veien til forbrenningsovnen ganske rask. Terje viste meg noe om kunstnerens kunnskap om og respekt for materialet, og dermed om ydmykhet og styrke.

Ingen tid så fylt av minner

1

Ingen tid så fylt av minner som den aller siste time.

mellom liv og død vi stilles nå på årets siste dag.

Alle mennesker vi møtte, alt vi tenkte, sa og gjorde,

alle øyeblikk er nær oss når vi hører klokkens slag.

2

Alt er hos oss denne time når vi er i grenselandet,

på det sted der drømmer fødes mellom nytt og gammelt år.

Klagen over det vi mistet, bønnen for en ukjent fremtid,

bever under rommets hvelving når de store klokker slår.

3

Ingen tid så full av fremtid som den tid vår Frelser gir oss,

han som gikk sin vei i tiden og ble døpt med korsets dåp.

I den mørke vinternatten lyser håpets klare stjerne.

Aldri var vår jord alene. Aldri er vi uten håp.

Eyvind Skeie, primo januari 1998


Eyvind
Eyvind Skeie, forfatter, salmedikter, teolog, kulturarbeider, prosjektutvikler