Kategoriarkiv: Personlig

Biografisk

Dette er en liten biografisk skisse. Den vil bli oppdatert!

 

 

Født 5. november 1947 i Bergen.

Oppvokst på Askøy utenfor Bergen hvor hans far, Arne Skeie, var prest.

Examen Artium fra Bergen Katedralskole 1967, latinlinjen med gresk. Forberedende prøver av Universitet i Bergen høsten 1967.

Student med Menighetsfakultetet fra vårsemesteret 1968. Teologisk embetseksamen høsten 1972. Redaksjonssekretær og filmanmelder i Ukeavisen Vår Kirke våren 1973.

Praktisk teologisk seminar ved Menighetsfakultetet høsten 1973/våren 1974.

Ordinert av biskopen i Bjørgvin våren 1974.

Feltprest Terningmoen, Elverum, 1974/1975.

Residerende kapellan i Tromsøysund, senere omgjort til Grønnåsen menighet, fra 1975 til 1980.

Redaktør i ukeavisen Vår Kirke 1980-1982.

Initiativtaker og første leder av Bymisjonssenteret på Tøyen 1983-1985. Medarbeider i Kirkens Bymisjon frem til 1987. Halv stilling som kapellan ved Oslo Domkirke 1986/87.

Forfatter og prest fra 1987 og til dags dato.

Gift i 1969 med Gerd Skeie, født Rasmussen.

Barn: Siri (1971), Solveig (1972), Gisle (1974), Eyvind Andreas (1976), Sindre (1978).

Eyvind Skeie er født i Bergen 5. november 1947. Hans far, Arne Skeie (hustru Karen Marie, f Mjelde) var prest på Askøy hvor Eyvind Skeie vokste opp. I 1964 flyttet familien inn til Bergen og Eyvind Skeie begynte på Bergen Katedralskole hvor han tok latinlinjen med gresk med tanke på det teologiske studium.

På realskole og gymnas var Eyvind Skeie engasjert i Skolelagsbevegelsen, blant annet var han formann for kristenrussen i Bergen i 1967. På denne tiden hadde han begynt å skrive salmer og sanger og vant en salmekonkurranse om den beste julesang i Bergens Tidende i 1966. Som gymnasiast var Eyvind Skeie interessert i filosofi, litteratur og teologi og tok også del kulturelle aktiviteter i skolemiljøet. Katedralskolen i Bergen hadde i disse årene en elevmasse som rommet mange elver som senere slo inn på en kunstnerisk løpebane.

Høsten 1967 tok Eyvind Skeie forberedende eksamen ved Universitet i Bergen og dro så våren 1968 til Oslo. Filosofen Arild Haaland var en av hans forelesere til filosofiprøven, og det gjorde inntrykk på den unge Eyvind Skeie å oppleve foreleserens engasjement og kreative tankesprang.

Våren 1968 begynte Eyvind Skeie så på det teologiske studium ved Menighetsfakultetet. På forhånd hadde han grublet ganske mye på om han skulle velge dette studiestedet eller Universitetets teologiske fakultet.

«Jeg følte meg i grunnen alltid litt delt i forhold til det teologiske studium, sier Eyvind Skeie. «Jeg visste med meg selv at jeg hadde en slags skapende kraft som ikke kom til sin fulle rett innenfor de rammer som studiet frembød. Til tider var jeg nok en slags slumrende student. Samtidig engasjerte jeg ganske kraftig i ungdomsarbeid og annen aktivitet og holdt hele tiden på med forskjellige former for skriving.

Ganske tidlig i studiet kom Eyvind Skeie så i kontakt med Olaf Hillestad og Forum Experimentale i Bogstadveien. Dette var et uformelt prøvested for liturgi og salmesang med jazz som det musikalske uttrykksmiddel. Eyvind Skeie ble med som tekstforfatter i dette miljøet. Han ble stadig oppmuntret av Olaf Hillestad og denne sørget også for at Eyvind Skeies første salme ble tatt med i en offisiell salmebok da Salmer 1973 utkom.

Allerede i 1971 hadde Eyvind Skeie debutert med diktsamlingen «Det vi har sett og hørt» (Lutherstiftelsen). I 1973 vant han en barnepriskonkurranse med boken «Den fremmede broren».

Eyvind Skeie avla sin teologiske embetseksamen våren 1972. Han tok så fri et halvt år for å arbeide med skriving og vikariere som redaksjonssekretær i ukeavisen Vår Kirke. Denne avisen, utgitt av daværende Oslo Indremisjon (nå Kirkens Bymisjon) var en kirkelig kultur- og kommentaravis som hadde åpnet seg mot de nye strømninger i tiden etter 68-opprøret og den økumeniske bevegelse (Uppsala 1968).

«Jeg er nok ingen politiker, sier Eyvind Skeie.» Likevel er jeg ikke i tvil om at disse årene og arbeidet i Vår Kirke gav meg en grunnholdning i forhold til kultur, politikk og samfunn, en umiddelbar solidaritet med de fattige, de som er nederst, og en forståelse av at kirken og de kristne må åpne seg for de rop som kommer utenfra.

Eyvind Skeie arbeidet også som filmanmelder og bokanmelder i Vår Kirke gjennom flere år av studietiden og utøvet også det journalistiske håndverk.

Etter praktikum i 1975 var Eyvind Skeie i tvil om veien videre skulle bære. Han var nå gift med Gerd (f. Rasmussen) fra Molde og de hadde tre barn. Det kom et spørsmål fra Oslo Indremisjon om videre jobb i Vår Kirke, med Eyvind Skeie følte sterkt at han burde være prest noen år ved inngangen til sitt yrkesliv, ettersom han hadde så mange andre ting som han hadde lyst til å gjøre.

Det ble så til at familien dro til Tromsø hvor Eyvind Skeie først var prest i Elverhøy menighet og senere i den utskilte Grønnåsen menighet nord på Tromsøya. I denne tiden skrev Eyvind Skeie teksten til noen bestillingsverk. Han utgav også et hefte med nye barnesalmer til en del av kirkens søndager (Brenn, hjerte brenn).

Noe av det viktige som hendte i Tromsø-tiden var et Eyvind Skeie kom i kontakt med prestene Børre Knudsen, Willy Abildsnes og Bjørn Bjørneboe. Dette kom til å dreie Eyvind Skeies kunstneriske og teologiske profil mer mot de bibelske bilder og fortellinger, ikke minst Det gamle testamente.

Selv sier Eyvind Skeie at «mye av margen og grunnmotivene i min salmediktning fant jeg i denne i tiden.»

På slutten av 70-tallet var kirken inne i sluttfasen av sitt salmebokarbeid. Eyvind Skeie var ikke offisielt med i dette, men var likevel deltager på en del workshops og seminarer med salmediktere fra hele Norden, for eksempel i Båstad i 1978, da hans salmetekst «En dag skal Herrens skaperdrømmer møte» ble til.

Sammen med Børre Knudsen, Willy Abildsnes, Trond Kverno og andre var Eyvind Skeie til dels kritisk til Salmebokkomiteens arbeid, ikke minst til noen av revisjonene av eldre salmer.

– Jeg mente, og mener fremdeles, at man godt kan være nokså konservativ i forhold til eldre salmetekster, men desto med pågående og radikal med nye, sier Eyvind Skeie. Kanskje brukte kirken den gang for mye energi på revisjon og for lite kraft på det nyskapende.

I denne perioden knyttet Eyvind Skeie kontakt og vennskap med mange kirkemusikalske kolleger i Norden, både tekstforfattere og komponister. Nevnes må særlig Anders Frostenson, Britt G Hallqvist, Holger Lissner, Jens Lyster, Trond Kverno, Haralds Gullichsen og Egil Hovland. På tekstsiden oppstod det et varmt og varig vennskap mellom Svein Ellingsen og Eyvind Skeie.

I 1980 flyttet Eyvind Skeie med familie tilbake til Oslo, da Eyvind Skeie var blitt redaktør for Vår Kirke. Familien hadde nå fem barn (Siri f. 1971, Solveig 1972, Gisle 1974, Eyvind Andreas 1976, Sindre 1978). Familien bosatte seg på Nordstrand.

Vår Kirke hadde på denne tiden store problemer med økonomi og opplagstall. I løpet av et par år ble det klart at avisen ikke kunne bestå uten en total omlegging og refinansiering. I samråd mellom Oslo Indremisjons styre og avisens ansatte (redaktør Eyvind Skeie og redaksjonssekretær Lise Vislie Jor) ble det besluttet å nedlegge avisen.

Eyvind Skeie fortsatte i Oslo Indremisjon (etter hvert Kirkens Bymisjon) frem til 1987 og har siden det vært freelance forfatter på heltid.

I Kirkens Bymisjon fikk Eyvind Skeie være med på etableringen av Bymisjonssenteret på Tøyen. Han var senterets første ansatte og leder. En av de ting Eyvind Skeie satte i gang var en gruppe som spilte gateteater i Oslo sentrum i sommermåneden, «Kirkens gjøglere». Dette prosjektet fikk en del kritikk, men var samtidig et av bymisjonens første forsøk på å være til stede i det offentlige rom.

«Vi følte oss i slekt med bymisjonærene som stod på en såpekasse og talte og sang,» sier Eyvind Skeie. «Men vi visste samtidig at vi måtte finne et kulturelt uttrykk som passet med pulsen i det moderne storbylivet.»

Utover åttitallet kom det stadig nye verk fra Eyvind Skeie.

Han innledet et langvarig samarbeid med komponisten Sigvald Tveit. Sammen skrev de kirkekantaten «Visst skal våren komme», «Det gode landet» og «Skinnende spor». Dette var musikalske verk i en populær stil, beregnet til å fremføres av amatører og/eller profesjonelle. «Visst skal våren komme» er et av de mest oppførte kirkemusikalske verk i Norge. Det oppføres også i andre land.

I 1983 kom den lille fortellingen «Sommerlandet» opprinnelig skrevet til en familie i forbindelse med et barns død i en ulykke. Denne fortellingen har senere kommet i stadig nye opplag og er utgitt i mange land. På forsommeren 2003 ble «Sommerlandet» fremført med lesning og musikk i Universitetets Aula i Oslo. Melodiene var av den aserbajdsjanske komponisten Galib Mammadov, arrangert av Tord Gustavsen med Per Oddvar Hildre som produsent.

I 1986 feiret Det norske bibelselskap et jubileum og bestillingsverket «Stille etter Gud» med tekst av Eyvind Skeie og musikk av Sven David Sandström ble oppført i Oslo Domkirke med Sven Nordin og Bent Calmeyer, Oslo Domkor og Oslo Kammermusikkorkester under ledelse av Terje Kvam. Regien var ved Stein Winge.

Dette stykket, som uttrykker menneskets fortvilte rop etter Gud, inneholdt en del sterke ord og scener og ble forsøkt stanset av kirkelige myndigheter. Oppføringen gikk imidlertid sin gang.

“ På grunn av alle problemene i forkant var jeg nærmest litt bevisstløs under premieren, sier Eyvind Skeie. «Men jeg husker den totale stillhet etterpå, da Amos hang blødende over kirkens døpefont mens koristene en for en forlot rommet mens de mumlet frem en bønn om tilgivelse. Så tror jeg at jeg reiste meg opp og gikk mot utgangen, helt alene. Jeg hørte døren slå igjen bak meg på grunn av vindpresset. Først nesten ute på gaten hørte jeg at noen klappet. Da gikk jeg inn igjen og forstod at det hadde virket.»

På denne tiden hadde Eyvind Skeie tiltrådt en halv stilling som prest med kulturansvar ved Domkirken i Oslo. Han oppfattet imidlertid at arbeidsforholdene ikke kunne bli slik han ønsket (særlig ikke etter skuespillet) og sa opp denne stillingen etter å ha hatt den i et knapt års tid.

Eyvind Skeie hadde nå en halv stilling som prest og prosjektmedarbeider ved Bymisjonssenteret på Tøyen, men sa fra seg også denne i 1987.

«Jeg vil alltid være takknemmelig til Kirkens Bymisjon og ikke minst generalsekretær Åge Müller-Nilssen, sier Eyvind Skeie.» Bymisjonen gav meg sjansen til utfoldelse og hjalp meg samtidig til gradvis å komme over i en situasjon hvor jeg kunne prøve å leve av min skapende virksomhet.

I løpet av 80-tallet hadde Eyvind Skeie blitt engasjert av NRK for å arbeide med TV-serier for barn. Han laget først en del programmer sammen med Vibeke Sæther. Eyvind Skeie arbeidet også en del for religiøse programmer i NRK/radio, både med andakter og annet. Han gjorde også en del for religiøs avdeling i NRK/Fjernsynet.

Hoveddelen av hans aktivitet lå imidlertid i Barne- og ungdomsavdelingen i NRK/Fjernsynet.

Ved siden av mindre serier og enkeltprogrammer har Eyvind Skeie særlig arbeidet med manuskripter til Portveien 2 og Sesam Stasjon. I begge tilfelle arbeidet han også tett med produsentene og det faglige team for å gi seriene et pedagogisk innhold og et dramaturgisk løft.

Portveien 2 betydde på noen felter en helt ny produksjonsform for NRK. Barneredaksjonen forlot magasinprogramformen og forsøkte å nærme seg en dramatisert programform. Samtidig skulle hvert program tas opp i løpet av bare en opptaksdag, redigeres og sendes like etterpå. Dette gjorde at også manusforfatteren måtte ta veldig sterkt hensyn til de produksjonsmessige betingelsene, noe som var både utfordrende og interessant.

I Sesam Stasjon ble dette ytterligere forsterket, ved at man også skulle ta hensyn til at Sesam stasjon var en versjon av Sesame Street, med klare føringer for hvordan programmene skulle bygges opp i form og innhold.

Utover på 90-tallet arbeidet Eyvind Skeie mer og mer som forfatter på alle sine felter. I samarbeid med en rekke forskjellige komponister skrev han libretto til en hel del musikkspill og kantater for kirkelig bruk, både for barn og voksne. Han skrev også bøker, sanger og salmer og drev en ganske utstrakt foredragsvirksomhet.

I samarbeid med Sven David Sandström skrev han libretto til «Moses», som ble oppført Oslo Domkor og Kringkastingsorkesteret i 1997. Dette verket er senere blitt oppført i Sverige og Tyskland.

Moses er en viktig skikkelse i alle de tre semittiske religioner, jødedom, kristendom og islam, sier Eyvind Skeie. “ I religionsdialogen er det viktig å forholde seg til religionens fortellinger, ikke bare selve læreinnholdet.

Sin interesse for religion, filosofi og pedagogikk fikk Eyvind Skeie godt bruk for under arbeidet med KRL-bøkene for mellomtrinnet etter L 97. I denne læreplanen slo det narrative for alvor gjennom i skolens religionsundervisning og verket «Reiser i tid og tro» fikk en god mottagelse i skolen.

I 1995 fikk Eyvind Skeie en spesiell utfordring fra Det norske bibelselskap. Under forarbeidet til en ny norsk bibeloversettelse ble det besluttet å gjøre en prøveoversettelse av Markus-evangeliet. Tilfeldighetene ville at dette arbeidet ble satt i gang omtrent samtidig med at skuespiller Svein Tindberg begynte sin innstudering av Markus som teaterfortelling. Et av premissene for oversettelsesarbeidet var at prøveoversettelsen skulle ta mer hensyn til at Markusevangeliet nettopp er en fortelling, beregnet på resitasjon eller muntlig fremføring.

Eyvind Skeies oversettelse ble senere utgitt av Verbum Forlag under tittelen Markus forteller. Til den utgaven hadde Eyvind Skeie også skrevet meditasjoner og bønner, slik at den kunne fungere som en andaktsbok i tillegg.

I en toårsperiode på slutten av 90-tallet arbeidet Eyvind Skeie som programkonsulent i Kristiansand Dyre- og fritidspark i nær kontakt med direktør Edvard Moseid. Skeie skrev boken Julius, en omvendt jungelbok og, med Moseids illustrasjoner: Reisen til den levende parken.

Som sangtekstforfatter er Eyvind Skeie en av dem som flest tekster til musikk registrert hos Tono. Han har i en lang periode vært engasjert i og omkring Nopa med arbeid av faglig og opphavsrettet art. En drøy tiårsperiode var Eyvind Skeie medlem og formann i Tekstforfatterfondet. Dette fondet ble til i forbindelse med at forfattere av tekster til musikk ble erkjent som en egen vederlagsberettiget gruppe i forhold til Kopinor og Bibliotekvederlaget. Arne Bendiksen var instrumental i denne opprettelsen og Eyvind Skeie var med på forskjellige måter, i det første styret sammen med Einar Schancke og Alfred Næss og senere med andre. I 2000 ble Eyvind Skeie valgt til nestformann i Nopa og hadde dette vervet frem til 2003.

«Arbeidet med de opphavsrettslige og faglige sider har vært stimulerende for meg som person,» sier Skeie. «Det er også helt nødvendig at opphavspersonene selv engasjerer seg i dette, ikke minst i en tid hvor det skjer store endringer innenfor produksjon og publisering av musikk og tekst.. Det gjelder både nasjonalt og globalt. De to feltene hvor jeg har en ganske stor produksjon er også de felter som kanskje hyppigst og mest langvarig blir utsatt for kopiering, nemlig tekster for barn til bruk i skolen og tekster som er skrevet for en religiøs sammenheng.»

I 1997 fikk Eyvind Skeie en spesiell utfordring av Bjørn Wegge, den gang informasjonssjef i Den Norske Santalmisjon.

Denne organisasjonen hadde nettopp begynt å se på et nytt misjonsfelt i Aserbajdsjan og hadde fått kontakt med mange sentrale personer innenfor kultur og vitenskap. Skeie ble med på en oppdagelsesreise til Aserbajdsjan og fikk senere være med på i sette i gang og gjennomføre mange interessante kunst- og kulturprosjekter i dette landet. På dukketeateret i Baku ble det oppført et stykke som Skeie skrev i samarbeid med den aserbajdsjanske regissøren og med støtte fra Utenriksdepartementet. Stykket het på Aserbajdsjansk «Odochland» det betyr Ildgutten (Askeladden på norsk). Det største kulturprosjektet var den arkeologiske dokumentasjonen og senere tilretteleggingen til museum av den gamle kirken i Kish. Dette prosjektet har som sitt utgangspunkt den gamle kaukasisk-albanske kirkehistorien og trekker linjer tilbake til kirkens aller første århundrer, selv om kirkebygget som sådant ikke er så gammelt (1000-1100).

Da Thor Heyerdahl ble interessert i de mulige historiske røtter for Snorres Odin-skikkelse, leste han med interesse Wegges bok om Odin-folket. Eyvind Skeie var med på Heyerdahl reise fra Baku til Tbilisi i Georgia i jakten på Odin.

«Jeg fikk vel bidra som en slags samtalepartner,» sier Skeie, «ikke minst var Thor interessert i det som skjedde i denne regionen i det første århundre etter Kristi fødsel. Dette tidsrommet var jo det samme som vi hadde interessert oss for i forbindelse med de eldste kristne misjonstradisjonene. Det som særlig står igjen for meg etter disse ti dagene i følge med Thor Heyerdahl er hans utrolige åpenhet og nysgjerrighet og hvor skjerpet han var i møte med mulige samtalepartnere og kilder. Vi diskuterte også ganske intenst hva som var det essensielle i religionen i forhold til den fellesreligiøse offertanken og til nestekjærligheten og hvor vi ville legge vekten i vår forståelse av kristendommens bidrag.»

Høsten 2003 ble kirken i Kish åpnet som et kaukasisk-albansk museum. I den forbindelse ble komponist Galib Mammadovs verk med libretto av Eyvind Skeie «Oratorium albanum» oppført av Aserbajdsjans symfoniorkester og operakoret i Baku. Vår 2003 ble verket Summerland / Sommerland av Galib og Eyvind Skeie oppført på norsk og engelsk i Norge, med Tord Gustavsens trio og to solister. Høsten 2002 ble verket «Drømmenes fjell», også det av Galib og Eyvind Skeie, oppført i Ulsteinvik. Det er et musikkspill som knytter an mot gamle legender fra den kaukasisk albanske kirketradisjonen.

Høsten 2003 fikk Eyvind Skeie, sammen med designer Klaus Krogh, i oppdrag å hjelpe Trygg Trafikk med denne organisasjonens kommunikasjon mot barn og barnefamilier.

«Dette passet meg veldig godt,» sier Eyvind Skeie, «i dette arbeidet fant jeg en mulighet til å føre videre både det jeg hadde gjort for NRK i forbindelse med fjernsynsprogrammer for barn og det jeg ellers hadde bedrevet av pedagogisk tilrettelagt massekommunikasjon for barn og barnefamilier.»

Sammen med Klaus Krogh opprettet Skeie selskapet IdeHospitalet AS, et selskap registrert i Århus hvor Krogh driver en grafisk designbedrift. Gjennom IdeHospitalet utviklet han så i tett samarbeid med fagseksjonen i Trygg Trafikk innholdet i Skolebarnas Trafikklubb (lansert i 2003) og i Barnas Trafikklubb (lansert i 2005). IdeHospitalet arbeider videre langs de samme linjer og er nå involvert i flere andre lignende prosjekter, for eksempel et kommunikasjonsprosjekt for Strømmestiftelsen med basis i Mali. Til dette prosjektet ble Papayafuglen skapt.

På en tur til Israel i 1996 ble Eyvind Skeie kjent med bildekunstneren Terje Grøstad fra Flatdal i Telemark og de to bestemte seg for å lage en huspostill bestående av nye grafiske trykk og en meditativ tekst for hver dag i året. Grøstad og Skeie har arbeidet jevnt og trutt med dette store prosjektet over flere år og boken ventes å utkomme våren 2007, på forlaget Nordisk Kirkekunst AS.

Det er stort å få arbeide tett sammen med en person som faktisk er 80 år gammel, men som fremdeles har sin skapende kraft fullt til stede, sier Eyvind Skeie. «Det gir håp om at kanskje jeg også kan få holde på ennå i mange år med alt det som gir meg så mye utfordring og glede.»

«Vann av klippen» utkom høsten 2007.

Samme år utgav Eyvind Skeie «316 salmer og sanger», med egne tekster, både eldre og helt nye. Til mange av salmene denne boken komponerte Skeie også melodier. «MIn kompositoriske metode har vært å synge melodiene frem sammen med teksten» skriver Eyvind Skeie i forordet til boken. Høsten 2007 reiste Skeie på en turné omkring i Norge og presenterte salmeboken sin på omkring 50 steder, fra Tromsø og hele kysten rundt til Oslo.